
Helt siden jeg var barn har jeg vært fascinert av bittesmå innkapslede verdner. Det hele begynte med den kula du rister på slik at det begynner å sne. Jeg hadde lyst på en slik en og ble lovet den hvis jeg sluttet med smokk. Ifølge faren min sluttet jeg med smokk på minuttet og ble den glade eier av en snøkule.

Jeg har aldri begynt med smokk igjen og min glede over bittesmå innkapslede verdner er inntakt. I grunnen kunne jeg tenkt meg å lage miniatyrer med referanser til
Louise Bourgeois. Jeg har allerede kjøpt inn noen bittesmå hvite stoler som henger i ett sort nett. De henger der mens ideen min mørnes og jeg kikker på
Thomas Doyles miniatyrer.