Helt siden jeg var barn har jeg vært fascinert av bittesmå innkapslede verdner. Det hele begynte med den kula du rister på slik at det begynner å sne. Jeg hadde lyst på en slik en og ble lovet den hvis jeg sluttet med smokk. Ifølge faren min sluttet jeg med smokk på minuttet og ble den glade eier av en snøkule.
Jeg har aldri begynt med smokk igjen og min glede over bittesmå innkapslede verdner er inntakt. I grunnen kunne jeg tenkt meg å lage miniatyrer med referanser til Louise Bourgeois. Jeg har allerede kjøpt inn noen bittesmå hvite stoler som henger i ett sort nett. De henger der mens ideen min mørnes og jeg kikker på Thomas Doyles miniatyrer.
2 kommentarer:
Dette er nesten litt spooky, Annelene... I går satt jeg og så på bilder av miniatyrene til Doyle, og tenkte at de burde man blogge om...
Artig - mange sånne sammentreff lover svært godt for fremtidige samarbeidsprosjekter.
Legg inn en kommentar