Marina Abramovic

Abramovic fanget meg da jeg så hennes video på Munch museet i forbindelse med utstillingen Skrikets ekko Jeg vet ikke helt hvorfor hennes arbeidet fanger meg og kanskje klarer jeg aldri å forstå det. Når jeg forsøker ender jeg opp med ord som kompromissløs, undersøkende og hverdagsliv. Det med hverdagsliv kan synes litt rart å tenke på når du ser på Abramovics arbeider, men hun sitter, hun ligger, hun puster, hun vasker, osv og dette er jo ting vi alle gjør i vår hverdag mens døden, redslene og smerten er våre følgesvenner. Det jeg tror jeg synes er flott med hennes arbeider er at de ikke blir sentimentale selv om hun arbeider med stoff som lett kan bli klisjèer.