Louise Bourgeois

Louise Bourgeois (f. 1911) er opprinnelig fransk, men giftet seg med en amerikansk kunsthistoriker og flyttet til USA. Hun har en lang karriere som spenner vidt fra surrealisme til konseptualisme, men til tross for hennes aktive kunstneriske virke midt blant "de store menn" ble hun ikke "oppdaget" før på 1980-tallet.
Hennes arbeider er visuelt unike, sterke og klare. Hun har ofte beveget seg i front av den samtidige praksis. Jeg synes hun nærmest har en nådeløs vitenskapelig tilnærming til seg selv og sitt arbeid: hun undersøker de samme temaene om og om igjen ved bruk av flere ulike stiler og teknikker, men makter hele tiden å bevare sitt særegne visuelle språk.
Vinteren 2007-2008 er det mulig å se hennes arbeider ved Tate Modern.

Vigdis - kunstner og såpekoker

Vigdis driver en bitteliten såpebutikk sammen med Ruth - jeg har en mistanke om at disse to damene opererer sammen av den enkle grunn at det en gang i tiden var et TV-program som het Vigdis og Ruth… Dette er sånne små finurligheter som Vigdis kan fryde seg over - som hennes drømmespørsmål: Hvor lang kan en rødrev bli? Spør henne, og du vil få svar fordi Vigdis samler på totalt unyttig kunnskap og ting andre kaster. I en ganske lang periode har hun kjøpt opp alle filtblomstene i Sandefjord - fordi hun trengte boksene blomstene lå i til kunstverkene sine. Det er blitt til alle mulige små tablåer med alt fra soldater til Jesusfigurer. I det siste har hun fotografert i fart og tid, dvs. fra togvinduet.
Vigdis er glad i musikk sunget av stygge menn, med stygge stemmer om stygge ting og hvis hun helt tilfeldigvis hadde havnet på en øde øy hadde hun likt at Patti Smith, Lou Reed, Nick Cave, Tom Waits og "Jâg är döden" var der slik at hun kunne ha spilt Quiz med sistnevnte.
Heldigvis har hun flere blogger som det er vel verd å besøke eller overvåke alt ettersom….

Sorte bokser, hjerneceller, speil, tråder og strikkepinner

Det første året ved DTK (2004 -2005) gikk jeg stort sett rundt i svime og trodde jeg ble utstatt for et psykologisk eksperiment. På vårparten løsnet det i alle fall litt og jeg begynte å arbeide med speil, sorte bokser, hjerneceller, tråder og strikkepinner. Samtidig som jeg oppdaget en kvinnelige kunstner som er blitt en av mine heltinner - nemlig Louise Bourgeois.